Allergisk mot solen?!

Jeg har aldri hatt så veldig lett for å bli brun. Jeg blir derimot veldig rød på nesetippen og brystet. Jeg har aldri vært flink til å bruke solkrem. Siden sånn omtrent en av 10 sommerdager pleier å være sommerdager, så har jeg tenkt at hvis jeg skal få noe farge, så er det best å la være å smøre seg. Det pleier også ofte å skye over eller blåse på «sommerdagene», så da blir tiden ute sterkt forkortet.

For noen år siden ble jeg megabrun, og siden det har jeg fått lettere farge. Jeg har blitt noe flinkere til å smøre meg. Jeg startet med olje, solfaktor 2, som egentlig gjør alt bare verre, for da blir man jo stekt. Så våget jeg meg på solfaktor 6 på de mest utsatte plassene, enkelte ganger på  hele fremsiden av kroppen. I år slo jeg ut håret og kjøpte solfaktor 15, både krem og en spray for kropp og hår. Da synes jeg ikke at jeg fikk farge i det hele tatt, og jeg skjønte ikke hvorfor det kalles medium beskyttelse. Det skjønner jeg nå, se på meg liksom.

Sykdommen (Ulcerøs kolitt) har visse andre bivirkninger som 1 av 5 uheldige får, og jeg har vunnet både hud og øyenproblemer! Overalt!! Ja, hudproblemene altså, ikke øyeproblemene 😛 Til og med på innsiden av leppa! Det har et navn til og med, det i munnen også, og er tilknyttet sykdommen.

Jeg har i en ukes tid fått stadig mer kviser, og jeg har aldri vært plaget med det før. Ikke så mye i min ungdoms år heller. Føler meg gammel… Jeg har fått soleksem/kviser/et eller annet, på brystet. De sa det var det på apoteket. Jeg viste de. De sa også at jeg må bruke solfaktor 50!!! Jeg tror de er gale. Men solfaktor 15 beskyttet meg visst bare mot brunfarge, ikke blemmer. Jeg fikk trumfet meg ned til solfaktor 30 på de stedene som ikke er så utsatt. Jeg har kjøpt begge deler i dag. Jeg kommer aldri til å bli brun igjen. Jeg må kjøpe selvbruningskrem. Buhuuu.

Her er det jeg har brukt de siste 10 årene tipper jeg. De to til venstre er nye. Nr 2 fra venstre bestilte jeg fra Yves Rocher, og den sprayet jeg på brystet, for jeg hadde begynt å få blemmene uten å vite at det var noe annet enn kviser. Så jeg ville beskytte det. Jeg bare sprayet noen spray, og smørte det ikke utover. Det glinset fremdeles veldig da jeg var ferdig med å sole meg 4 timer senere, så den gjorde jobben sin den!

Jeg har også bestilt de nye solkremene for på Yves Rocher, fordi jeg har et  livslangt kjærlighetsforhold til de, og jeg elsker å få ting i posten. Nei det gjør jeg forresten ikke, jeg hater det som pesten. Unntaket er kun bestilte pakker, ellers kunne jeg ha sprengt hele postkassa. Den digitale også. Har aldri logget inn i den.

Nå for tiden får man kremer til verdi av opptil 450 kr i premie hvis man handler. Og en sommerveske i tillegg hvis man handler for mer enn 350 kr. Og så er det portofritt nå. Jeg handlet både forrige uke og i dag, så da får jeg 2 svindyre kremer mot aldringstegn gratis. Gjør det du også da vel! 😉 😀 Og støtt meg med noen kroner i samme slengen, for dette innlegget må vel kalles sponset 😉

Det er en hel seremoni når jeg skal smøre meg nå. Jeg bruker 15 på nesetippen og brystet, noen ganger skuldre og litt overarmer. Så solfaktor 6 på resten av fremsiden av kroppen, og der jeg kommer til på ryggen. Og så spraye håret med den nye 15. Og nå blir det 30 og 50. Jeg har aldri helt forstått hvorfor det i det hele tatt blir solgt. Og hvorfor Yves Rocher ikke har noe lavere enn 15 mer. (Det er kun derfor jeg ikke kjøpte noe lavere enn 15 i år.)

Følg meg gjerne på Facebook 🙂

Avføringsprøve-studie

Jeg kan jo som kjent ikke si nei til noen verdens ting nesten. Jeg får dårlig samvittighet når jeg sier nei til å kjøpe Folk er folk av den superhyggelige damen som alltid står ved Kiwi i Tvedestrand, som alltid hilser så hjertelig på meg og Raymond. Såpass dårlig ssamvittighet at jeg vurderer å droppe å parkere der. Men på Rema er det jo også konstant noen. Og det er de butikkene jeg handler på.

Da jeg i forrige uke var på koloskopi, og fikk konstantert sykdommen Ulcerøs kolitt (tarmsykdom, kronisk, buhuuu),  ble jeg overrumplet med spørsmål om jeg kunne tenke meg å delta på en studie om tarmsykdommer. Jeg stilte som kriterie at hvis jeg skulle det, så skulle jeg ikke dra ut av huset for å delta. Neida, jeg har ikke blitt mer sosial i år heller. Det var veldig greit, for alt jeg skulle gjøre, var å fylle ut spørreskjemaer på nettet, og sende inn avføringsprøver 4 ganger i løpet av et år. Yes!!  Jeg hadde jo kjempelyst til det såklart.

Så de sendte med meg 5 prøveglass og 4 ferdigfrankerte konvolutter, og en haug med papirer. 5 fordi 2 skulle sendes med en gang. Jeg fikk også med meg et sånt bredt pappbeger som eldre sengeliggende bruker. Og medisiner, og konvolutt med prøvebeger fra legen også. Adskilt fra studien.  Alt i en gjennomsiktig hvit søppelsekk. Følte meg super!

Avføringsprøvene måtte helst sendes samme dag jeg «tok de», så, siden det betyr å ut av huset, så drøyde jeg det til jeg fikk en grunn. Den grunnen kom på mandag, da jeg nesten ikke kom meg hjemmefra fordi håndbrekket på bilen hang seg opp så mye at jeg (som sagt)nesten ikke kom meg hjemmefra for å hente medisin til Loke som for nte gang har slåss med hankatten i nabolaget. Da ringte jeg Moland bilverksted, som sa jeg kunne komme dagen etter.

Så jeg gjorde det i går. Man skulle putte prøven med en skje (som fulgte med!!) i et glass med skrukork utenpå enda et glass med skrukork. 3 stykker måtte jeg gjøre det med. Imens jeg gjorde det, undret jeg meg veldig over at noen mennesker velger å ha dette som yrke. Jeg måtte også skrive dato på et skjema, og så skrive fødselsnummer (for å vise hvems prøve det er, for det var ikke i skjema i studie-greia, kun legens), dato og klokkeslett på selve glassene. Så var det bare å forsegle konvoluttene, og få de avgårde i mine foreldres postkasse. De har en gul plastikkgreie man henger på, så postmannen ser at det er noe i postkassa som han må ta med seg. (Jeg satt og overvåket postkassa frem til han kom, og han kikket fælt på konvoluttene.)

I kveld, så skulle jeg hive meg rundt og få svart på de 1000 spørsmålene på nettet, så jeg kunne glemme alt sammen de neste 3 mnd. Så da tok jeg for første gang frem papirene som jeg fikk. Bruksanvisningen. Det var da jeg oppdaget at man skulle skrive ting på prøveflaskene til studiet også. Så nå får studiemenneskene tilsendt anonym drit, og jeg må antageligvis gjenta prosedyren. Win win. #ADHD# De sa det til meg på sykehuset, men jeg hadde glemt det. Frem til i kveld.

*Gleder meg til å ringe sykehuset i morgen*

For mer griseprat, følg meg gjerne på Facebook 😉

Årets første bie flew into the cuckoo?s nest

Klokken 8 i dag våknet jeg til en velkjent lyd som jeg har hatt gleden av å ikke høre på lange tider, heldigvis. Summingen av en bie som nærmet seg ansiktet mitt med lynets hastighet. Jeg åpnet øynene, og vi fikk bortimot øyenkontakt. Rundt 10 cm unna meg var den. Jeg er redd for 2 ting. Oppkast og stikkende insekter. Man kan si at jeg sov ikke igjen etter det. Jeg prøvde å blåse den bort. Det fungerte, sikkert pga morgenånden. Den fløy rett bort til vinduet og prøvde å komme seg ut. Jeg hjalp den gladelig, åpnet vinduet så det stod åpent vannrett. Jeg elsker å våkne på denne måten!

Jeg skulle så gjerne hatt myggnetting, men jeg har av de gamle typene som bare svinger, og når en del går innover, går den andre utover. Jeg ville ikke drepe den, jeg gjør ikke en flue fortred, før det går altfor langt. Hvis en flue svømmer i brusen min, så redder jeg den, jeg tar glasset forsiktig bort til vasken og heller ut innholdet sakte, så ikke flua skal slå seg. Og vi har flueteip i taket i stua, men jeg synes frytelig synd på de når de setter seg fast og man hører lyden av desperat summing og forsøk på å komme seg løs igjen. 

MEN, de plager vettet av marsvina mine, og jeg er tross alt mer glad i de, så en av de må vike. Og fluene var ikke invitert. 

Det kommer stadig bier inn på soverommet om sommeren, men jeg får ikke puste hvis vinduet er lukket, selv om døra også står åpen hele natta så jeg skal slippe å våkne til hylende katter som vil komme inn og dele kinnflåtter med oss. 

Jeg er også redd for at Raymond skal drepe meg i søvne. For en stund siden, så tok han og skviset nakken min med albuen, altså, han klemte albuen sin sammen rundt min stakkars nakke og hals, som lå på armen hans. Jeg prøvde å komme meg løs, og da strammet han til. Det er flaks at jeg lever! Han har dratt til meg flere ganger også. Det er godt at det bare er i søvne han gjør det. Jeg har snakket om å sette opp et elektrisk piggtrådgjerde mellom oss, også fordi han alltid skal ligge midt i senga, slik at jeg får mindre plass (han er uenig). På dette bildet under synes jeg det ser ut som om han ligger i tvangstrøye, med armer og alt. Kanskje den drømmen skal bli til virkelighet?

Følg meg gjerne på www.facebook-com/ainauberg 🙂

Ukens besettelser

For meg holder det ikke å beskrive ting som «interesser», for interesser pleier ikke å drive deg til vanvidd. Når en sang som du ikke engang liker noe særlig, spiller i hodet ditt non-stop i 3 dager, slik det var med Old McDonald had a farm, da er det ingen interesse. Alt her i hodet oppleves intenst. Sikkert en følge av Adhd. Men det er bare gøy det, jeg liker å føle masse! Oppheng er vel et perfekt ord. Hakk i plata. I ukesvis.

Det er 3 sanger som jeg har vært besatt av en stund nå. Denne her er i den nye Grandiosa-reklamen, som går ganske ofte på tv. Hver gang reklamen kommer, blir jeg påminnet den på nytt. Jeg har aldri likt disco engang!

Da jeg skulle finne denne her, så tok jeg på meg headset, plugget ledningen i feil hull i pcen, og startet sangen. Jeg hørte ikke så mye, så jeg skrudde opp lyden til jeg var fornøyd. Så satt jeg og lyttet mens sangen overdøvet Orange is the new black som stakkars,tålmodige Raymond prøvde å se på, på tv. Jeg skjønte det etter et par minutter da han så litt rart og lattermildt på meg…

Og så er det sånn at hver mai, når Eurovision song contest kommer, så begynner jeg å mimre. Denne her har vel vokst seg kul på meg, for jeg likte den ikke i 1986, men det gjorde mamma. Den er så ekstremt 80 talls som det er mulig å bli! Åse Kleveland er konferansier.

Og så er det min største dille for tiden, og det er Pete Burns. Jeg har et usunt forhold til ham, jeg forguder ham. Det er bare han og Layne Staley jeg har forgudet som jeg ikke kjenner personlig. Så helt gal er jeg ikke. Jeg sluker alt jeg finner om ham på youtube av intervjuer. Det er personen jeg er gal etter, ikke musikken. Jeg kan kun You spin me round, ikke noen andre sanger. I stedet for musikkvideoen, vil jeg legge ut noe som representerer ham bra.

Ja her får vi visst sangen med på kjøpet. Dette er jo bare den useriøse siden av ham, den yter ham ikke rettferdighet. Han har hatt det forferdelig pga mislykkede og livsfarlige plastiske operasjoner i ansiktet. Nå er han død. Satser på å treffe ham i himmelen.

Og så har vi min livs store kjærlighet, som endelig har kommet tilbake etter 26 års ventetid: Twin Peaks. Dette er et sammendrag av tidligere sesonger og film, og inneholder voldsomt mye spoilere- så hold dere unna hvis ikke dere har sett det fra før!

Hbo la ut de 4 første episodene samtidig 22.mai. Det gikk 2 uker før episode 5 kom. I mellomtiden så jeg de 4 første episodene 4 ganger. Episode 5 har jeg faktisk bare fått somlet meg til å se en gang. Den kom ut på mandag. På tirsdag var jeg i koma på kveldstid pga sult og avføringsmiddelet som jeg måtte drikke før onsdagens koloskopi. Da var jeg ikke helt i farta onsdagskveld heller. Ikke torsdag heller. På fredag gikk jeg berserk på gog.com. Jeg har kjøpt 17 spill for 250 kr! Good old games står gog for. Spill jeg elsker, som er for gamle for nye pcer, som krever dosbox for å spille (som er tungvindt). Dette har gog.com fikset. Her er bilde av biblioteket mitt.

Noen av favorittspillene er Phantasmagoria, Gabriel Knight, Morrowind, Master of Magic, Hands of fate og Kings Quest. I går ble jeg sittende og spille Sanitarium, og det hadde jeg tenkt å gjøre i dag også. Men så ble jeg sittende med denne bloggen stedet.

Og sånn går no dagan.

Besettelser er gøy det, frem til jeg prøver å gjøre de om til levebrød, som å prøve å jobbe som fotograf. Da brenner jeg lyset i ekspressfart i begge ender, for jeg «er på jobb» 24/7 uansett hvor få kunder jeg har.

Jeg blir kjempeglad for følgere på Facebook!

Og likes og delinger <3 Livstegn!!! 😀 (Det motiverer meg til å ikke drite i hele bloggingen)

Min første strikkegenser og Pete Burns

Niesa mi Mari Elise på 12 år lærte meg å strikke før jul. Da jeg lærte det, så tenkte jeg at jeg aldri i verden skal strikke annet enn klær til dukker, for klær til voksne mennesker har ikke jeg tålmodighet til. Tanken på 3-400 masker pr runde er fremdeles et mareritt. Hvis jeg noengang skal gjøre det, så må det bli et livstidsprosjekt. Det kan i allefall ikke være noen planlagt julegave, for jeg tror jeg trenger mer enn et år på å fullføre fordi det er drepende kjedelig med repeterende arbeid.

Men garnius.no selger Eskimogarn, og når man kan bruke pinne nr 9, så går det betraktelig raskere. Litt over 100 masker pr runde. Denne genseren brukte jeg en uke på å strikke. Kan vel nesten kalle det kjole.

Jeg er veldig frøsen av meg. Hjemme så gå jeg (fremdeles) nesten bare med onepiece. Jeg har ikke kommet så langt (ned) at jeg har begynt å drite i hvordan jeg ser ut på offentlige steder. Men jeg har ingen fine klær som er like varme som mine onepiecer. Og jeg har vel strengt tatt ikke råd til det heller. Jeg tør ikke å tenke på hvor mye denne genseren hadde kostet i en butikk. 100% ren ull liksom… De fleste klær blir laget med f eks polyester i. Merinoullklær koster en formue. Men denne genseren/kjolen kostet meg ca 200 kr å lage.

Jeg hadde også veldig lyst på et mageskjulende plagg, slik at når magen er oppblåst, som den er 99% av tiden, så er det greit å kunne gå med noe man ikke trenger å suge inn magen konstant med, for da får jeg enda mer vondt i magen, i ryggen også. Så jeg har strikket meg frihet og varme i søppelsekkform.

Jeg tror ikke at jeg ser veldig kul ut med solbriller. Sykdommen(Ulcerøs kolitt) gir meg øyeproblemer, det svir og renner så jeg ser forgrått ut. Derfor solbriller. Det der var også en unnskyldning for at jeg begynner å få rynker og løsere hud rundt øynene, spesielt huden over øyelokkene. Jeg synes ikke jeg egner meg så mye på bilder som før.

Jeg burde kanskje «ta en Pete Burns»? Jeg elsker ham (ikke for de plastiske operasjonene, men for absolutt alt annet ved ham, han var så veldig seg selv, og dreit i hva andre mente. Han er så vanvittig fascinerende. Det er ikke så lenge siden jeg fikk vite at han er død. Han døde 23. oktober i fjor. Han sang You spin me round (like a record). Frontfigur i Dead or alive.

Han kjønnsopererte seg aldri, han likte bare å se slik ut. Han er så herlig og fantastisk at han er sikkert vannmann! Jeg må slenge med en video av ham, en collage med hans mange utseender.

Han er hypnotiserende vakker og fascinerende på en litt syk måte.

Jaja, nå sporet det jo helt av. Det skulle jo handle om genseren som jeg er så stolt av. Sånn er det å ha Adhd!

Lik og følg meg gjerne på Facebook!

Fobien vant over vettet

I går var jeg på sykehuset på undersøkelse. Koloskopi er utenom fødselen, det mest smertefulle jeg har opplevd, i hvertfall av sånn tålig langvarig smerte. Det var vondere da Jill Unni på ungdomsskolen røsket tak i meg for å redde seg selv på glattisen på vei ned skolebakken, og jeg trynte med nesa ned i asfalten, med det resultat at jeg fikk potetnese.

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde bestemt meg for å få smertestillende og beroligende intravenøst. Men ettersom jeg har fobi mot kvalme og oppkast, og legen sa at kanskje 2-3% blir kvalme av det, så valgte jeg smertene i stedet. 26 minutter med lidelse. Jeg kunne kjenne slangen stikke mot huden i siden, ved ribbeina f eks. En negativ variant av at en baby sparker i magen. Jeg tror jeg nesten klemte blodtilførselen ut av hånda til den stakkars, snille, tålmodige sykesøsteren.

Jeg kunne se alt på en tv-skjerm, fordi det var festet et kamera i tuppen på den tykke skjøteledningen som visstnok var en meter inni meg. Og de tok flere biopsi også. Det så jeg en gang, og så valgte jeg å ikke se mer på det. Det så ut som en kniv som hugg inn i kjøttet. Det var ikke vondt fordi  man har ikke smertereseptorer der, men det var veldig ekkelt og  jeg kvakk fordi det hver gang kjentes ut som om kniven skulle gå gjennom huden på magen. Det bulte skikkelig oppover.

Heldigvis hadde jeg ingen polypper (de kan bli til kreft). En måte å fjerne de på er å bruke strøm. Frister fint lite å bli elektrosjokket inni tarmen selv om det visstnok er smertefritt. Jeg har derimot Ulcerøs kolitt. Det var som forventet, og ønsket. Jeg ville ikke ha Chrons! Det er mye verre (minner om Chronprinsessen på Dokument 2 på Tv2…). Jeg har fått medisiner. Fordi jeg har problemer med å svelge svære piller (igjen fobi for oppkast, kvelning osv), så fikk jeg en pose med perler jeg skal tømme i munnen og svelge ned med vann en gang daglig.

Jeg er glad jeg er ferdig!! Jeg vet ikke om jeg ville ha gjort det uten smertestillende en gang til, men jeg regner med det. Heller smerte enn kvalme. Jeg fikk en kjempefin orkide av mamma etterpå. Barn pleier jo å få premie når de har vært flinke.

Lik og følg meg gjerne på Facebook!

Forberedelser og nerver

I dag holder jeg på å sulte ihjel. Jeg har ikke spist. Fordi i morgen skal jeg på sykehuset og ha koloskopi (undersøkelse av tarmen), så da må magen være tom. Jeg har drukket et avføringsmiddel som heter Picoprep 2 ganger i dag. Jeg åpnet pakken først sent i går kveld og leste pakningsvedlegget. Der stod det 2 ganger at hvis man har tarmsykdom, så skal man ikke ta det. Stress. Det er jo pga sannsynlig tarmsykdom at jeg i det hele tatt skal ha undersøkelsen!

Så jeg kastet meg over tlf i dag morges og ringte sykehuset. Hovedbekymringen min var bivirkningene jeg leste om. Under 10% blir kvalme og under 1% spyr av det. Jeg tenkte at hvis jeg tar det når jeg ikke bør ta det, så blir sikkert jeg den heldige vinneren av begge to. Jeg har forferdelig fobi for kvalme og oppkast, og det har jeg hatt hele livet. Jeg dro f eks hjem igjen fra Sirdal fordi niesa mi spydde. Jeg føler jeg blir smittet hvis jeg ser bilder av niesa mi som er syk, som søstra mi sender  over Facebook…! Og det å jobbe i barnehage er mitt verste mareritt. Alle vet hvor lett alle unger får omgangsyka.

Tilbake til saken. Sykepleieren sa at det gjelder bare for de som pleier å ta det regelmessig mot sykdommen, eller noe sånt. Jeg skjønte ikke helt. Jeg var i svime av dårlig søvn pga stress og nerver. De store bekymringene mine rundt undersøkelsen er om jeg blir kvalm og spyr av avføringsmiddelet, og om jeg blir kvalm og spyr av smertestillende og beroligende som jeg har bestemt meg for å få intravenøst under undersøkelsen, siden min svigermor har omtrent sagt at koloskopi er verre enn døden. Det er selve undersøkelsen jeg stresser minst med.

Jeg har tilbragt store deler av dagen på toalettet. Jeg har installert et nytt spill på tlf for å få tiden til å gå, noe slot machine greier. Nå er jeg temmelig utmattet, magen er tom, jeg er sliten og sulten. Jeg er ekstremt dårlig til å drikke nok, men i dag har jeg vært nødt til å drikke 2,5 dl i timen. Jeg føler meg sprekkeferdig. Jeg har drukket mye Villa for å få i meg sukker, så jeg i det minste skal slippe kaldsvetting og skjelving pga for lite sukker. Og så har jeg drukket bøttevis med vann og en kopp buljong. Picoprep smakte bitte appelsin med salt. Æsj! Jeg håper at jeg ikke må gå igjennom dette så ofte.

Jeg vil bare få meg medisiner så jeg kan bli frisk. Jeg har blødd siden før jul, frem til for et par uker siden da jeg tok en steroide-kur, så jeg er litt lei nå. Og så skal jeg være veldig flink med hva jeg spiser. Laktosefri melk, speltbrød og masse fisk gjør susen. Og så kan jeg spise kokesjokolade. Jeg spiser mye mindre sjokolade på den måten, siden det ikke er så godt at jeg ikke klarer å stoppe. Sommerkroppen kom nesten i mål i år gitt, for første gang siden jeg startet å prøve for noen år siden. Jeg har gått ned 5 kg.

Ja, med dette været kan det forsåvidt være det samme at jeg ikke  kom helt i mål. Jeg håper det regner i morgen også!!

Følg meg på Facebook!

God søndag! 

Endelig kom det en dag som føles som sommer, det var etterlengtet! Det er sol og skyer annenhvert minutt omtrent, så jeg skifter mellom gåsehud og nytelse hele tiden. 

Jeg og Raymond har planer om å få klippet plenen i dag, for første gang i år. Duften av nyklippet gress er den beste duften i hele verden. Kanskje jeg skulle tatt patent på en parfyme med den lukten. Den kan hete Weed. Kul idè! 

I morgen kommer Twin Peaks. Jeg har ventet i 26 år på en fortsettelse jeg ikke trodde ville komme. Jeg er euforisk av lykke samtidig som jeg nesten gruer meg. Skuespillerne har blitt eldre og flere er døde. Bob er død. Han døde av kreft i 1995. Log lady er også død. Dvergen mener at han ikke fikk nok betalt, så han ville ikke bli med. De brukte den planlagte lønna hans på en skokk andre skuespillere, på deling. Jeg tenker at han er LITT grådig. Jeg hadde gladelig gjort det gratis!! 

Ha en superfin dag, og nyt solen!

Torine Michelles musikkvideo

Innimellom alt sykdomspreik er det koselig å komme med noen hyggelige nyheter! Raymond er pappaen til Torine Michelle, som kom på 9.plass i  Idol i 2016. Så jeg er med andre ord nesten i familie med en kommende superstjerne!! Etter Idol har hun blant annet fartet rundt i verden med Alan Walker, og hun har blitt modell for Gulldia.

Dette reklamebladet dumpet ned i postkassa mi for en stund siden.

Men i dag er en stor og spennende dag i hennes liv, for i dag har hun sluppet sin første singel/musikkvideo. Sangen heter Weak, og hun har skrevet både tekst og musikk selv. Jeg synes den er kjempefin, og jeg er enig med de som sammenligner stemmen hennes med Rihanna!

Jeg har allerede bestilt en Ferrari av henne, for jeg regner med at hun kommer til å bli en stor verdensstjerne!!

Sangen handler om psykisk vold i forhold, noe mange kan kjenne seg igjen i, inkludert meg selv (ikke med Raymond da, han er bare god). Man skulle tro at hun er eldre enn sine 17 år, for hun har stor visdom, og det er en veldig fin tekst. Rett og slett utrolig rørende, så finn frem lommetørklær folkens! Her er link til youtube-kanalen hennes, og jeg oppfordrer  alle til å følge henne og dele siden og musikkvideoen slik at hun kan nå ut til folk. TorineMichelleOfficial

Og her er den nydelige musikkvideoen:

Følg også Torinemichelle på Facebook.

#torinemichelle #idol2016 #musikk #musikkvideo #weak #ginobless

Rai(d) rai(d)

Siden jeg ikke kan bruke medisiner mot inflammatorisk tarmsykdom før det er slått fast hvilken type jeg har, og alvorlighetsgrad, er det ekstra plagsomt at det ikke dukker opp noen innkalling i postkassen. Jeg har nettopp blitt ferdig med en uke på Prednisolon (steroider),  men det kan bare brukes i korte perioder for akutte tilstander. Nå blir det ikke mer medisin uansett. 

Jeg har lest at FODMAP skal være bra å bruke mot slike sykdommer, så jeg har raidet nettet, biblioteket og bokhandelen for info. Jeg dro hjemmefra og rett til biblioteket i går, og det første jeg måtte gjøre var å finne ut hvor toalettet der var. Jippi. Det kunne gått skikkelig galt, for det var nesten ikke toalettpapir der. Elsker offentlige toaletter <3 

Jeg kjøpte et speltbrød på Rema 1000, som er det beste speltbrødet jeg har smakt. 38 kr, grønn pose, 95% spelt og 5% rug. Ferskt og godt. Og jeg kjøpte laktosefri ekstra lett melk. Og smør uten melk. Og noen veldig gode knekkebrød i allergi-avdelingen. Jeg tenkte å prøve om det kunne hjelpe for magen. Jeg spiste dette med skinke, agurk og paprika, som er lovlig mat. Og så hadde jeg jordbær til dessert og som godteri utover kvelden. Magen min var fortsatt sprekkferdig da jeg våknet, og jeg har allerede vært på do 3 ganger. Nå sitter jeg utslått i en stol og nyter sommervarmen. 

Hvor er beina mine blitt av??

Chronisk psyk

Jeg har hatt fordøyelsesproblemer siden jeg sluttet å røyke i 2008. Jeg ser bestandig ut som jeg er gravid i 4.-8. mnd. Før den tid var magen min paddeflat. Jeg har mye mer komplekser for oppblåst mage enn vekt. På samtlige bilder av meg suger jeg magen inn så mye at den nesten tyter ut gjennom ryggen.

Siden 2008 har jeg også reagert på fett, fløte, kaker (hvetemel) og egg, og har ofte våknet om natten med sinnsyke magesmerter, og dagen etter er jeg helt tømt for krefter og mageinnhold. Jeg har vært veldig trøtt og sliten i mange år uten at jeg har helt skjønt hvorfor, for jeg lever jo et ekstremt inaktivt liv. Jada, man blir sliten av det også, men jeg er det på et annet nivå. Det hjelper ikke at jeg blir psykisk overveldet og skyhøy bare av å ta en tur på butikken heller, og det blir da dobbelt opp. (skjønner jo nå hvorfor jeg kollapset hver gang jeg kom hjem fra jobb)

Rett før jul begynte jeg å blø fra endetarmen, og det gjør jeg fremdeles. Jeg var hos en vikarlege i romjulen som mente på at det var hemoroider, så jeg fikk en 12 dagers kur som hadde 0 effekt.  Fastlegen mente på at det var hemoroider uansett, og sa at jeg ikke trengte medisiner hvis jeg ikke ble så plaget av det. Det var i midten av januar. I midten av februar var jeg lei av å blø, så da ble det blodprøver og avføringsprøve. Sistnevnte hadde for høye verdier, så da ble det henvisning til sykehuset. Jeg var der 25.april på en endetarmundersøkelse så jeg skulle bli forsikret om at det var bare snakk om hemoroider. Eller polypper, som enkelt kunne fjernes.

Undersøkelsen var smertemessig av en annen verden, men heldigvis kortvarig. Jeg så ikke instrumentene, men legen, som lignet litt på Jonas Gahr Støre, stakk inn noe i rumpa og pumpet inn luft. Fikk veldig følelse av at det var en blåsebelg. Han pumpet til jeg følte meg som ballongene i Huskestue på Tv2 (de som eksploderer til slutt), så rotet han litt rundt, så med et annet instrument lenger ute (takk Gud!), og så var det ferdig.

Så var det klart for resultatene. Jeg har hele tiden hatt på følelsen at det er noe helt annet enn hemoroider, spesielt siden medisinene ikke fungerte. Jeg sa til legen at jeg håper jeg slipper coloskopi. Da sa han at det gjør jeg ikke. Han sa at jeg har betennelse på slimhinnen, og det betyr inflammatorisk tarmsykdom, dvs Chrons eller Ulcerøs kolitt (vet ikke hvordan man staver det riktig engang).

Så nå venter jeg på ny innkallelse. Sykesøsteren sa at da kan man få medisin, dvs smertestillende og beroligende, til det punkt at man nesten ikke husker noe etterpå. Det skal jeg ha!

Symptomene jeg har bortsett fra konstant blødning, er magesmerter, utmattelse, og det verste: Jeg er lenket til dass. Jeg må alltid være i nærheten av et toalett, og det innskrenker mitt allerede ikke-sosiale liv til  et ikke-eksisterende omtrent. Noen ting er jeg jo nødt til å gjøre, handle mat osv. Men da må jeg passe på å vente til jeg har vært våken i flere timer, for det er verst de første timene jeg er våken. Noen ganger er det ille hele dagen. 10-15 ganger jeg må fly på do NÅ, ellers.. Alt må planlegges i større grad. Dessuten er jeg tilhenger av privatliv på do. Jeg liker ikke offentlige toaletter (svigermors er i mine øyne offentlig, det er et papirark mellom toalett og  stue).

Jeg skal for første gang på mange år ikke til Sirdal på 17.mai, for jeg har av en merkelig grunn ikke så lyst til  å gå i tog, og så spise masse is, kaker og middager på skolen der oppe etterpå, siden (jeg glemte å si det) alt jeg spiser går rett igjennom. Så i år blir det grilling og  kakespising hos mamma og pappa. De har 2 toaletter. Og jeg føler meg hjemme der.

Så sånn er det hos meg for tiden, men det går fint det! En unnskylding for å være hjemme er ikke meg imot, det er så greit med fysiske sykdommer, for da blir man tatt på alvor. I motsetning til når det er psykisk, da er man jo bare lat.

I kveld på Dokument2 på Tv2 kommer det en dokumentar om Chronprinsessen kl 21.40.

 

Favoritt-kavalkade

Jeg har elsket Disney hele mitt liv! Helt siden Torhild, mammaen til venninna mi Caroline, gav meg Snehvit og de 7 dvergene bok med kassett, har jeg vært fullstendig hektet. Sikkert siden før den tid også, det første jeg husker er kortfilmene som gikk på julaften.

Det var ikke før i 1997 at jeg innså at de kortfilmene var en del av langfilmer, og ikke bare noe Disney hadde snekret sammen som underholdning til julaften. Den romjulen gikk jeg berserk i alle videobutikker i distriktet. Tror jeg kom hjem med ca 20 Disney-klassikere. På PM Danielsen fikk jeg med en gratis Dalmatinergenser i str XXXXXXXXXXL fordi jeg kjøpte 5 filmer. Jeg var ikke klar over tilbudet før jeg hadde betalt. Det er ikke bare filmene jeg elsker. Det er musikken også. Så i den anledning: Her er en kavalkade over mine Disney favorittsanger!

Denne er en av sangene jeg liker best i hele verden, og det er ikke et innfall jeg har fått nå. Jeg blir euforisk når jeg hører den!

Hva er det å ikke elske med denne? Så vanvittig søt og naiv, sukk…. Jeg liker dessuten best norske versjoner, det er det jeg er vokst opp med.

Samme med Snehvit. Sååå romantisk…

Drømme drømme….

Denne går det nesten ikke an å høre på uten å gråte. Så koselig med Øyvind Blunck som synger.

En av verdens beste feelgoodsanger!

Elsker Aristokattene! Denne sangen er nok den jeg har sunget mest.

Denne er helt fantastisk på norsk når Helge Jordal synger, men den fant jeg ikke på youtube. Krabben Sebastian med stemmen til Helge er en av mne favorittfigurer fra Disney.

Klassiker!

Ole Brum er så koselig, den minner meg om da Daniel var liten. Han elsket episoden hvor Ole Brum satte fast rumpa i inngangsdøra(hullet)til Petter Sprett da han skulle på besøk, og så måtte de slanke ham for å få ham ut igjen. Og Ole Brum sa «Er det noen hjemme?» Og Petter Sprett svarte «Nei, ingen». Da holdt Daniel på å le seg ihjel!

Det er noen sanger jeg ikke tar med, som jeg prøver å styre unna fordi jeg er for sentimental til å høre på de. Det er Can you feel the love tonight, Let it go (Frozen, minner om Julia(niese)) og den vuggesangen som mammaen til Dumbo sang til ham da hun var innestengt bak gitter, og Dumbo var på utsiden  i regnet. Og så elsker jeg Painting the roses red i Alice i eventyrland, men den gikk ikke an å lime inn her. Morsom tekst.

Noen som har noen andre favoritter?

Wimoweh Hakuna Matata

Jeg starter med favorittsangen min, for i dag er en fin dag! Jeg blir så glad av denne sangen at den hadde nok gjort meg lysere til sinns uansett situasjon, om så en begravelse.

I dag har jeg fått fingeren ut og plantet stemorsblomster på graven til Batman, katten min som døde for 2 år siden. Villemo var sammen med meg og «hjalp». Hun er veldig glad i å være ute sammen med meg. Det var ikke så lenge stillheten varte etter at hun kom hjem (hun mjauet ikke da hun kom hjem igjen i går). Vi ble vekket av noen dødshyl 2 ganger i natt, og hun lå store deler av natten i armkroken til  Raymond. Jeg lå i den andre armkroken, så jeg og Villemo lå og kikket på hverandre. Jeg syntes det strømmet kjærlighet ut av blikket hennes, det var veldig fint og spesielt.

Mamma ringte også i dag og fortalte at Linda og familien kommer på besøk fra Sirdal til helgen, og det gleder jeg meg kjempemasse til! Jeg har ikke sett de siden februar i gebursdagen min. Jeg fikk litt panikk også, for da må jeg forte meg å strikke ferdig noe til Julia som jeg holder på med, og så desperat prøve å rekke noe til  Mari Elise og Isabel. Det blir hvertfall ikke 3 kjoler før helga for å si det sånn! Mari Elise, min eldste niese, lærte meg å strikke rett før jul. Hun lå formelig og vred seg i latter på gulvet fordi jeg ikke klarte å skjønne hvordan man lager den første løkka før man legger opp masker. Jeg har blitt litt flinkere nå heldigvis, men jeg strikker for stramt, så alt blir for lite selv om jeg beregner mer og mer. Men jeg lærer best av å feile, så det gjør ingenting!

Bianca og Villemo, to veldig gode venner.

Jeg er glad for at Villemo kom hjem, for Bianca sin skyld også. De to er veldig knyttet til hverandre, og vi merker at Bianca blir med rastløs, som om hun går rundt og leter etter henne. Hun har gått ute og mjauet også. Da William, broren hennes, blir påkjørt og drept 6.mars i fjor, gikk hun mye ut og inn, satte alene ute på trappa i mørket og kikket. De to var som erteris, og hjertet mitt var like mye knust på hennes vegne som mitt eget.

Min engel William

Siste dagen med bilde av Batman.

Jeg har veldig mange tusen bilder  i Google photos, og når jeg blar meg  nedover bildene, så fosser det frem med bilder av dyr jeg har mistet. Jeg er glad jeg har bildene, men det er mye lengsel. Det blir trangt ved perleporten når jeg kommer, alle dyrene mine som presser seg ut av åpningen samtidig for å ønske meg velkommen. Og St.Peter og Marve Fleksnes!

Jeg får avslutte innlegget med sang nr 1 som knekker meg av lengsel til dyrene mine:

Men i dag er jeg glad, Villemo kom hjem! Ha en fin dag!

Leteaksjon 

Da har jeg vært ute en tur og sett etter Villemo. Jeg har gått rundt i skogen bak huset, og bortover veien mot e18 for å se om jeg fant henne der. Det gjorde jeg heldigvis ikke.

Det er en fantastisk nydelig vårdag, og snøen er nesten borte igjen. For 2 dager siden så det slik ut her:

Og i dag var paradis tilbake.

Jeg bor i himmelen!! Raymond og Bianca er også ute og leter etter Villemo. Her tok jeg et bilde av dem før de gikk.

Vi er bekymret for den lille søte skrikhalsen vår, håper hun kommer hjem igjen. Jeg var 100% sikker på at hun ikke hadde kommet i dag morges da jeg våknet, fordi det forekommer ikke at hun kommer i stillhet. Miss Dramaqueen.

Mitt første bilde av henne, på vei hjem fra Vegårshei i sommer.

Missing

Dette er vårt nyeste familiemedlem Villemo,  også populært kalt Skrikemo, Hylemo, Masemo, Vrælemo osv. En av kattungene som var dumpet i skogen på Vegårshei sist sommer, som det stod om i avisen. Det var kjærlighet ved første blikk, så jeg måtte ha henne. Hun skriker som om hun lider stor nød hver gang hun kommer inn eller vil ha mat. Hun vekker oss opptil flere ganger hver natt, kommer gjerne hoppende opp i senga og står og stirrer en opp i trynet mens hun vræler av full hals. Hun mener at hun holder på å dø maaaange ganger i løpet av et døgn.

Det var slik jeg så henne sist også. I går morges kom hun skrikende inn på soverommet, jeg strøk litt på henne og så løp hun ut igjen. Da jeg stod opp, var hun borte. Hun var innestengt i naboens garasje i et døgn for en stund sien, og så har hun sittet i trær rundt forbi et par ganger. Ellers er hun en katt som holder seg rundt huset stort sett bestandig, og er aller mest inne.

Hun er 11 mnd, så retningssansen er vel snart ferdig utviklet nå. Det har flydd en hankatt her i lengre tid som har skaffet Loke, vår eldste katt på 10 år, 3 penicilinkurer de siste par mnd. Den siste gangen fosset det betennelse nedover rumpa og bakbeina for han var bitt i halerota under. Så da tok vi han til dyrlegen, og her er resultatet:

Her koser han seg med penicilin etter å ha vært ute og pyntet seg. Jeg og Loke har fått en koselig rutine på å spise piller sammen hver morgen. Dere skal få nærmere utredning om mine piller i et annet innlegg. Det har skjedd en del siden sist jeg skrev.

Den fremmede katten har angrepet Villemo en rekke ganger, og vi er redde for at han har jaget henne bort. Vi skal ut og lete etter henne etterpå. Vi kommer hvertfall ikke til å ha noen problemer med å høre henne hvis hun er i nærheten. Krysser fingrene og håper hun lever. Vi bor i Holt, hvis noen skulle se henne.

Slanking og trening

Hver jul går jeg opp litt mer i vekt enn forrige jul, slik at jeg hver jul veier mer enn noensinne tidligere. Slik er det også nå, og hvert år har jeg som nyttårsforsett å gå ned noen få kilo. I går morges veide jeg meg(dessverre), og det var som det pleier etter en jul hvor jeg velter meg i gode middager, kaker og godteri. 

Så jeg begynte å slanke meg i går. Jeg har gått ned en halv kilo. Jippi. Jeg vil ikke si hvor mye jeg veier eller legge ut bilde, for da får jeg kjeft av folk som er tykkere enn meg siden jeg klager over vekta mi. Jeg tror ikke jeg har bikket overvektig-kategorien på bmi enda, men det er nok like før. Jeg spiste 2 knekkebrød til frokost, 2 skiver med eggerøre og tomat til «middag». Jeg er ikke noe flink til å spise frukt i det hele tatt, men i går kveld tenkte jeg at jeg skulle gi det en sjanse før søtsuget tok overhånd. Jeg fant meg en pære som viste seg å være råtten inni. Så det ble ikke spist så mye av den. Rett før jeg la meg spiste jeg en twist til kveldsmat. Dett var dett. 

Det eneste jeg drakk i går som inneholder kcal er melk. Jeg er avhengig av det, jeg blir syk og slapp uten. Det at melk ikke er sunt må være noe vas. Det inneholder hvertfall et eller annet som holder mennesker oppreist, og hindrer skjelvinger som kommer som følge av for lite næring. 

Det er ikke veldig lett å slanke seg når kjøleskapet inneholder 2,5 kg ribbe, 2 pakker sossiser, en middagspølse. delfiakake, tomtebrygg , hjemmelaget eggelikør og masse annet digg som jeg ikke vil kaste. Jeg MÅ spise og drikke opp det, så får heller slankingen komme i rykk og napp. 

I år har jeg ikke nyttårsforsett om å slutte å røyke, for det sluttet jeg med rundt 20.september. Jeg røyker kun damprøyk, og jeg har ingen hast med å kutte ut det. 

Jeg er avhengig av sjokolade. Det finnes ingenting i denne verden som kan erstatte det. Jeg tror det nærmeste jeg kommer er rett i koppen kakao. Det er ikke magert, men inneholder langt færre kcal enn sjokolade. Og så tenkte jeg at te kan fungere til en viss grad. Bare man får i seg et eller annet som smaker søtt. Jeg har lenge hatt planer om å spise gulrøtter og dip i stedet for sjokolade, for det elsker jeg. Jeg har en uåpnet rømme i kjøleskapet som gikk ut i november eller oktober ca, så det har foreløbig blitt med tanken. 

Tanken om trening har vel sneiet meg en gang innimellom, og det var vel et år jeg hadde det sånn halvveis som nyttårsforsett. Men det har jeg ikke i år. Treningsstudioer passer ikke for meg! Jeg hater folkemengder, jeg har dårligere kondis enn alle andre (så gruppetimer passer ikke), men det aller verste og største hinderet er at jeg må ut av huset. Flere ganger i uka til og med, hvis jeg skulle hatt noen helsemessig gevingst. Jeg har en trimsykkel på vaskerommet, og Nintendo wii med zumba hvis jeg absolutt vil bevege meg. Meg jeg foretrekker å forandre meg ved hjelp av mat. Den perioden jeg har trimmet mest var de par månedene i høst hvor jeg spilte masse Pokemon go. Men det var ikke med hensikt å trene engang, jeg ville bare fange Pokemon, og da måtte man bevege seg. 

Dette bildet ble tatt på julaften. From all of us to all of you. 

Nytt år

Da var vi kommet til 2017. Det er 3 mnd siden jeg skrev sist. Jeg hadde store planer om å blogge masse om julerelaterte ting. Men jeg er ikke noen tålmodig sjel. Når det ikke er noen utvikling i bloggingen når jeg har holdt på en måned eller to, så gir jeg opp. Igjen. Jeg har hatt massevis av blogger. Jeg vurderer å avslutte denne også. Det er heller ikke enkelt å blogge kombinert med å prøve så godt man kan å melde seg ut av samfunnet. Da skal man jo liksom være usynlig.

Jeg er nemlig fremdeles lei av å ta bilder, rettere sagt, det kveler meg. Så jeg kunne tenke meg å ha en bildeløs blogg. Det er så pes å finne bilder å bruke og laste opp. Tekst er mye enklere. Men så er det alle hobbyene mine. Jeg  liker å vise frem hva jeg gjør, lager. Nå har jeg vært interessert i strikking i et par uker. Jeg er på nivå terningkast 1 eller 2 foreløbig.

Jeg har lekt med tanken om å lage en strikking for dummies-blogg, men kjenner jeg meg selv rett, så blir det vel 2 innlegg, så er hobbyen over. Det smarteste jeg kan gjøre er nok å beholde denne bloggen, droppe alle planer og forpliktelser, skrive om hva jeg vil, når jeg vil, og bare bruke bilder når jeg gidder. Etter at jeg begynte med Wellbutrin har min adhd blitt verre, fordi Wellbutrin har fjernet noe av den hemmende depresjonståken, så jeg får mer energi. Jeg foretrekker å ha det sånn som nå, selv om jeg blir mer senil og surrete, vimsete.

Dette kan bli verdens mest rotete blogg, et sammensurium av dagboknotater, opplevelser, alle mine raskt skiftende hobbyer, meninger om livet, oppskrifter osv. Med andre ord akkurat det motsatte av det som anbefales for å drive en god og populær blogg.

Godt nytt år!

PS: Hvem har vel tid til å blogge når Disney Magic Kingdoms har Frozen event i desember?

tmp_301-screenshot_2016-12-31-04-23-22-334365094

Enkel røykeslutt-metode

img_6845

Jeg har ikke røyka sigaretter på en uke, i dag! Jeg er stolt, for det å slutte å røyke er ikke noe lett. Jeg begynte å røyke da jeg var 17 år. Noe så idiotisk, å komme igjennom u-skolen uten å røyke, og så begynner man senere?!

Anyway, jeg har holdt opp et halvt år noen ganger, ellers har jeg røyket siden jeg var 17.

Noen ganger har jeg sluttet med viljestyrke, og en gang sluttet jeg ved hjelp av kjærlighet på pinne, nærmere bestemt Banan-kiss. Den beste kjærligheten jeg vet om, som jeg ikke har sett i salg på mange år. Alt jeg elsker masse, forsvinner fra butikkhyllene. Det er som om jeg bare liker det ingen andre liker. Jeg kan nevne Twinings vanilje-te, Kelloggs Frosties (forsvant for en del år siden, men har kommet tilbake), Bergene Melk-sjokoladen (den smaker som sjokoladen i adventskalenderne). Dette er bare noen eksempler.

Jeg har sluttet å røyke ved hjelp av damprøyk denne gangen. Så det er ikke fullgod slutting, men det sies at det er 95% mindre skadelig og 70% billigere enn tobakk, så jeg synes det er et veldig smart trinn på veien mot å slutte med nikotin-avhengighet.

Det har aldri noensinne vært så lett å kutte ut sigaretter, men jeg har brukt lang tid. Jeg kjøpte min første damprøyk i fjor høst. Jeg klarte å slutte å røyke sigaretter etter et par uker, men så gikk damprøyken i stykker!! SELVSAGT måtte den gå i stykker!! Da sprakk jeg. Så har jeg kjøpt nye damprøyk, men jeg har ikke funnet noen jeg likte så godt som den  første. De stengte nettbutikken, så det går ikke an å kjøpe noe der mer. Det var Vulkeen.

Nå har jeg kjøpt damprøyk på nosmoke.no. De har en kundeservice fra helvete, men røyka deres går hvertfall ikke i stykker. De fungerer. Men jeg har ikke forelsket meg i noen av de 3 jeg har kjøpt derfra. Jeg vil ha en så lik som mulig opplevelse av at jeg røyker for at jeg skal bli fornøyd. Det skal røske i halsen, og komme ut masse røyk. Ulempen hvis damprøyken er for kraftig, er at det er som om det legger seg et varmt, seigt kvelende belegg nedover svelg og hals. Så det er en hårfin balanse.

Jeg kjøpte dampvæske fra Vulkeen, før de stengte. Jeg var superfornøyd. Så bestilte jeg fra pastorjuice, og det var med et nødskrik at jeg mottok varene. Jeg fikk de ikke, klagde, så fikk jeg de. På Facebooksiden deres haglet det med klager i månedsvis fra kunder som ikke mottok det de bestilte. Det oppdaget jeg ikke før jeg hadde bestilt. Nå er butikken stengt, takket være den første eieren av pastorjuice (han solgte den uvitende til svindlerne), så nå får de ikke svindlet flere. Eller jo, de prøver, de har åpnet ny butikk, for jeg fikk mail fra den nye butikken. Og hvordan skulle de ha fått tak i min email om det ikke er de samme som drev Pastorjuice?

Nei, nå babler jeg for mye igjen. Altså, jeg ble veldig skeptisk til å prøve nye etter at disse idiotene hadde herjet rundt. Men jeg fant cigge.se. Det er en svensk nettbutikk med fantastisk bra juice til fantastiske priser, og det koster 40 kr i porto. Bestill for under 350 kr, så får du det momsfritt også. Jeg reklamerer gladelig for de, for det er takket være de at jeg har klart å kutte sigaretter. Nå sparer jeg masse penger, og har større sjanse til å holde meg frisk!

Planen fremover er å trappe ned på nikotinstyrken gradvis, til jeg er på 0 mg. Og så har jeg forhåpentligvis sluttet for siste gang.

dsc_1273

Oppskrift:

  • Kjøp dampevæske med NOK nikotin, bedre med for mye enn for lite. Selv bruker jeg 18 mg og jeg røykte 20 sigaretter daglig.
  • Beregn 1-2 10 ml flasker i uka hvis du røyker så mye som meg.
  • Trapp ned uten tvang, somle så mye du vil.
  • Hvis du vil at det skal smake røyk, så kjøp Classic tobacco fra cigge.se. Den er god å blande med litt vaniljesmak.
  • Hvis du f eks etter et måltid har lyst på en sigarett, så plukk opp damprøyken først (og raskt, før suget tar overhånd), bare «for å se om det holder med den». Det er sånn jeg har trappet ned, at jeg bare skal se.
  • Så skal du bare se hvor lenge du kan klare deg med kun damprøyken, og vips, så har du kuttet ut sigaretter! Gratulerer!
  • Kjøp en fin belønning til deg selv.

Del hvis du kjenner noen som røyker!

Sinnsyke Wellbutrin-mareritt

Som med de fleste medisiner, kan man gjerne få bivirkninger når man bruker Wellbutrin. Jeg har sluppet veldig lett unna dette. Jeg har kun en bivirkning, og det er mareritt. Siden jeg begynte å bruke de for 2,5 mnd siden, har jeg vel hatt flere mareritt enn jeg tidligere har hatt til sammen i mitt liv.

Noen drømmer er triste og forferdelig opprørende, og jeg våkner av at jeg gråter. Da handler det de aller fleste gangene at jeg skal skilles fra Isabel, niesa mi, som bor i Sirdal. De har vært på besøk, de skal reise hjem igjen, og jeg sørger som om jeg aldri mer skal få se henne igjen. Når jeg våkner da, er jeg mer utmattet enn da jeg la meg, og er psykisk utkjørt.

cimg1987
Meg og Isabel

Vi har hatt noen slike episoder i virkeligheten også, mye trolig derfor jeg drømmer om det.

Andre drømmer er hysterisk morsomme i etterkant, men ikke fullt så morsomme i drømmen. Her om dagen drømte jeg at Raymond hadde innledet et forhold med denne kjekkasen her.

s-l16004

Han kommer fra Gavetips fra Ebay innlegget jeg skrev for en stund siden. Det er jo ikke så rart at han kan dukke opp i et mareritt. Jeg drømte at Raymond satt mellom bena på ham, med ryggen til, satt og slappet av i armene hans. På bakken, av alle ting. Og Raymond leste i en bok, som han fyren ville at Raymond skulle lese. Det ble jeg kjempefornærmet for, fordi Raymond har ikke hatt ork til å lese noe særlig av det jeg har anbefalt.

Jeg ble selvsagt rasende for at Raymond så åpenlyst og samvittighetsløst  drev på med en annen MANN, og jeg klikket på ham. Jeg slo og sparket, jeg smalt bøker i hodet på ham, men ingenting fungerte. Jeg prøvde å vekke ham opp fra dvalen jeg regnet med han var i. For det MÅTTE  jo være en dvale! KOMA! Jeg var helt utslitt da jeg våknet, for utroskap er jo en vanvittig påkjenning.

I det første marerittet jeg hadde etter at jeg begynte med Wellbutrin, så satt jeg og Raymond i baksetet på en bil. Litt lenger bort i gata sto en sigøynerdame og solgte Folk er Folk. Raymond gjenkjente henne som en  i familien, og ville gå bort og prate med henne. Det ville ikke jeg, så jeg satt i bilen og ventet. Da han stod der borte, så jeg at han dro opp en rull med sedler, og han gav henne noen av de. Jeg ble rett og slett dritforbanna, hadde lyst til å eksplodere! Da  han kom tilbake til bilen sa han at han hadde gitt henne 1000 kr. %¤/#(!!!

På et eller annet vis, fikk hun med seg min misnøye. Dette likte hun ikke, hun  ville at Raymond skulle fortsette å gi henne penger uten at jeg  skulle blande meg opp i det. I neste sekund var hun på taket av en høy bygning, og hadde blitt en sniper(skarpskytter). Hun skjøt meg i bakhodet gjennom bilruta, og jeg døde. Raymond sa at «hun mente sikkert ikke noe vondt med det».

Lik og del gjerne(hvis du  liker det du leser).

Ensomhet på barneskolen

dsc_07761

Dette bildet er en glimrende illustrasjon på hvordan jeg hadde det på barneskolen. Det var ingen i klassen som mobbet meg eller som var stygge mot meg, jeg var bare veldig ensom. Og bortimot venneløs. Læreren var min beste venn, både på skoleturer og i friminuttene. Jeg har bare sladdet øynene fordi det kanskje ikke er alle som liker å få barndomsbilder brettet ut på nettet.

Jeg var sykt sjenert, usikker og redd for det meste. Jeg var en skikkelig outsider. Det er ikke så lett å plutselig bli venn med eksisterende klassekamerater man har gått på skole med i årevis. Dette bildet er fra 6. klasse, da vi var på besøk hjemme hos en lærer som het Kate. Det første jeg tenker på når jeg tenker på Kate er at hun ikke hadde tv fordi hun var med i en sekt som sier at tv er synd. Og jeg synes synd på henne. Hun er så sart at hun ikke burde være lærer, så veldig snill og forsiktig, nesten usynlig. Jeg vet ikke om hun ble mobbet direkte, men folk gjorde hvertfall narr av henne bak ryggen hennes.

Dette med vennebenker på skolen er en veldig fin idè. Vennebenk er en benk man setter opp på skoleplassen, og hvis noen ikke har noen å leke  med, så kan man gå bort og sette seg på den. Da ser elevene at man sitter der, og så kan man gå bort og invitere til lek.

Men jeg tenker også at hvis vi hadde hatt en slik da jeg gikk på skolen, så er det temmelig tvilsomt at jeg hadde satt meg ned på den uansett. Det er flaut, det er et nederlag, og en innrømmelse på at man ikke har venner. Det føles nesten som en gapestokk. Det er bedre å være alene. Men det beste er å svelge stoltheten, og gå og sette seg.

Ensomhet er fint når det er selvvalgt. Jeg elsker å være alene. Men på en skole er det ikke lov å være alene, da SKAL man ha venner, hvis ikke så feiler man noe. Man er mislykket.

Jeg ble alltid valgt sist i gymtimen, eller i lek i friminuttene. Jeg var ærlig talt ikke noen idrettsatlet heller! Men da jeg i 4. klasse driblet alle guttene i fotball, ble jeg plutselig valgt først av jentene (alle guttene ble alltid valgt først uansett). Det var stas! Og jeg var flink  i kanonball. Det er jo vanskelig å treffe en fyrstikk som kan bevege seg raskt. i 4. klasse ble vi veid hos helsesøster, og jeg husker at jeg veide 24 kg, det er jo vanvittig lite.

Jeg elsket barneskolen også, jeg har veldig mange fine minner om sanger vi lærte, kristendomsundervisningen, å øve til 17. mai i skolegården mens vi gikk rundt med fanen og sang. Jeg var også Lucia den 13. desember. Vi hadde tegnekonkurranse før leirskolen, og jeg vant. Min tegning ble kistret stort utover alle sider på minibussen vi kjørte til Hardangertun leirskole. Det var en tegning av en gutt og ei jente som gikk og leide hverandre med ransler på ryggen. Vi fikk også buttons med den tegningen.

Alle i klassen tegnet et gress-strå. Rektor rammet inn min tegning, bare min. Kult! I 6. klasse hadde jeg for alvor begynt å tegne. Jeg tegnet ute på en benk i friminuttene, og elevene flokket seg rundt meg for å se. De beste minnene er førjulstiden hvert år. Vi lagde julegaver og sang julesanger, hørte på juleevangeliumet, gikk i julegudstjeneste på skoleavslutningen. Elsker juleverksted! Og formingstimene var gøye, selv om håndarbeid er det verste jeg vet.

Jeg elsker å lage ting, uansett hva det er. Jeg brukte hele skoleåret på å sy en pute med korssting, og enda ble jeg ikke ferdig. Klara, læreren, måtte sy på bakstykket så jeg skulle få den med meg hjem til sommerferien. Vi sydde forkle også. Jeg tror ikke det var så mye jeg gjorde selv! Og så skulle vi strikke en katt. Vi skulle begynne med magen, det skulle være 30 masker, helt kvadratisk. Jeg endte opp med 68 masker, og sydde et skjørt til Lindas(søster) barbiedukke av kattemagen. Det ble aldri noen katt tror jeg.

Jeg har veldig mange gode minner om barneskolen og hva jeg lærte, lagde og gjorde der. Gode minner om lærerne. Men bare om noen få av elevene(noen var veldig snille med meg, men jeg føler at det var mye medlidenhet). Tror nesten jeg hadde trivdes bedre om jeg var den eneste eleven på skolen. Selv om jeg ikke ble mobbet. Ignorering er ikke så veldig mye bedre.

#mobbing #ensomhet #ignorering #barndom #oppvekst #skole

Verdens beste Gulrotkake

dsc_1235

Den beste kaken Raymond vet er gulrotkake, og en gang i blant får jeg en fiks idè om at det hadde vært hyggelig å gjøre noe ekstra koselig for ham. Jeg fant denne oppskriften på NRK.NO og det er den beste gulrotkaken jeg har smakt. Den inneholder mye forskjellig, så det er ikke den enkleste kaken å lage, og det ble et vanvittig gris! Men det var verdt det (spesielt siden det var Raymond som vasket opp etter meg underveis).

Jeg hadde ikke alle ingrediensene, så oppskriften her er min egen vri, som jeg synes ble veldig god.

Ingredienser

  • 4 mellomstore egg
  • 2 dl hvitt sukker
  • 150 g hvetemel
  • 1 ts bakepulver
  • 1 ts vaniljesukker
  • 2 ts malt kanel
  • 1 ts malt kardemomme
  • 1 ts malt ingefær
  • 1/4 ts malt allehånde eller nellik
  • 2 dl smeltet smør
  • 5 dl revne gulrøtter
  • 2 dl grovhakkede hasselnøtter
  • 1 dl kokosmasse

Ostekrem med lime

  • 1 boks Snøfrisk
  • 100 g smør, noe smeltet
  • 300 g melis
  • saft og revet skall av 1/2 sitron
  • 1 ts  vaniljesukker

Slik gjør du

Kle formen med bakepapir eller bruk formspray. Jeg brukte en hjerteform som er ca 30 cm på det bredeste punket.

Visp egg og sukker til eggedosis. Sikt sammen det tørre og vend det inn i eggedosisen. Rør til slutt inn smør, gulrøtter, nøtter og kokosmasse. Hell røren i formen. Stek kaken midt i ovnen i ca 45 minutter på 170 grader. Sjekk med en kakepinne. Avkjøl på rist.

Visp sammen ost, smør og vaniljesukker til blandingen blir glatt og klumpfri. Bland inn melis, sitronsaft og revet sitronskall. Visp ostekremen tykk og luftig.

Bre den over og rundt kaken. Siden jeg ikke brukte bakepapir, ble den sittende fast i formen, og jeg holdt på å ødelegge den. Så jeg hadde kaken i formen, og tømte fyllet oppå.

Pynt med for eksempel ristede kokosflak og gulrotstrimler før servering. Oppbevar kaken i kjøleskap.

Anbefales på det varmeste hvis du liker gulrotkake, den er veldig saftig og smakfull.

dsc_1240

Hjertesjekk angående Ritalin

img_0198

I dag var jeg hos legen og tok EKG. Jeg hadde hvertfall puls, og det er en fin start. Jeg har ADHD og går på Wellbutrin, som har hjulpet på indre uro, men ikke den ytre som går på temperament og utålmodighet +++ Psykologen vil at jeg skal prøve Ritalin i tillegg, og siden det inneholder amfetamin, så er det fare for å få hjerteproblemer. Derfor må man ha en grundig undersøkelse på forhånd.

Jeg måtte lukke øynene og så ta høyre pekefinger oppå nesetippen. Fingeren havnet på høyre kinn de 2 første gangene, så ikke vet jeg hva som feiler meg. Men da jeg brukte 5 sekunder i stedet for 2, så gikk det greit. Jeg klarte det med en gang med venstre finger.

Så skulle jeg stå på et bein og lukke øynene. Her var jeg også flinkere med venstrebeinet. Oi, jeg kom på nå at da det gikk lett hadde jeg øynene oppe, glemte å lukke de!! Men det var bare på slutten, jeg var flinkere med venstrebeinet uansett.

Så skulle jeg ta blodprøver. For 3. gang på rad jeg var der! 1. gang skulle jeg speile blodet for å finne ut om jeg  gikk på passe dose Wellbutrin. Resultatet ble ufullstendig fordi jeg ikke hadde fått beskjed om at jeg ikke skulle ta medisinen før prøven samme dag. Så da måtte jeg ta de igjen. Så ringte psykologen meg og sa at jeg måtte ta denne helsesjekken for å se om jeg kunne bruke Ritalin. Så nå har jeg vel snart ikke mere blod igjen.

Men jeg er frisk som en fisk, resultatene fra forrige gang har kommet.

Så skulle vi ta EKG da, med et defekt apparat. De hadde visstnok fått et nytt apparat der, jeg fikk ikke helt med meg hvorfor de ikke brukte det i stedet. Dama festet masse elektroder rundt omkring på kroppen min, og så skulle hjerterytme-greiene printes ut. Jeg lurte på om det var noen mulighet for å bli elektrosjokket siden apparatet var defekt, men det var visst ikke det. Og det gikk bra, jeg lever enda!

Nå er det bare å vente på resultatene. Jeg er ikke videre overbegeistret over  tanken om å begynne på Ritalin, jeg har vært veldig fornøyd siden jeg hittil i livet har holdt meg unna amfetamin. Men en gang må kanskje være den første?? Nei, jeg skal ikke bli rusmisbruker! Men det kan jo hende at jeg kan få det bedre med de. Raymond vil sikkert få det bedre hvis jeg begynner med de. Kanskje jeg blir lett å leve med!

Kylling i karrisaus med brokkoli

dsc_1230

Jeg og Raymond har bestemt oss for å spise mer fisk og kylling i stedet for kjøtt, siden det er sunnere.Det er gøy, for da må jeg lete etter nye oppskrifter jeg kan prøve, så ikke vi har nesten det samme til middag hver dag. Jeg hadde lyst på kyllingboller, og jeg hadde lyst til å lage de selv siden det er mye billigere enn å kjøpe.

Jeg fant en oppskrift på Rema 1000 som jeg har laget en forbedret variant av. Det er noe av det beste jeg har smakt i hele mitt liv! Her er oppskriften.

Kjøttboller:

  • 400 gram kyllingkjøtteig
  • 3/4 ss hvetemel
  • 0,6 dl vann
  • 1/2 chili
  • 1 hvitløksfedd
  • 1/2 ss salt
  • 1/2 ss pepper

Du knar alt sammen og lager små boller som du steker på middels varme i ca 15 minutter.

Øvrige ingerdienser:

  • 1 løk
  • 2 tomater
  • 1 hvitløksfedd
  • 1 ts karri
  • 2,5 dl kyllingbuljong

Mot slutten av stekingen tilsetter du finhakket løk, hvitløk og karri. Så tilsetter du kyllingbuljongen og lar det småkoke noen minutter.

Rett før servering tilsetter du tomater som er hakket opp i terninger.

Jeg lagde smørdampet brokkoli som ekstra tilbehør. Du kapper en brokkoli opp i svære buketter. Behold stilken, bare skrell den. Ta i vann som såvidt dekker bunnen av gryta, og en god klatt smør + litt salt. Når det er passe varmt, så tilsett brokkoli og la det dampe på svak varme under lokk i 15-20 minutter.

Serveres med ris. 4 porsjoner er  passe for denne mengden.

God apetitt!

dsc_1231
Raymond koser seg, og er så heldig som har en samboer som er såååå flink til å lage mat.

 

 

Eplegelè for dummies

dsc_1225

På den andre siden av veien av der jeg bor, er det et epletre. Det produserer planetens sureste epler, som visstnok ikke kan brukes til  annet enn å lage gelè. Og den blir rød, det høres godt ut. Jeg har bodd her i 13 år nå, og i går fikk jeg fingeren ut. Jeg tok med meg en pose og gikk og plukket 2,3 kg epler.

Jeg har fått saftkoker av mamma. Jeg har laget saft flere ganger av bær, men dette var første gang jeg skulle lage eplegelè. Jeg har laget ripsgelè også noen ganger, men da på den gammeldagse måten uten saftkoker.

Jeg kan forklare saftkoker for dere som ikke vet. I safkokeren er det en gryte oppi en gryte. Man legger eplene i den øverste delen, koker de, og så renner saften ned i den nederste gryten via alle de små hullene. Under saftkokeren setter man en annen gryte som man fyller med vann. Det skal med andre ord ingenting vann i selve saftkokeren. Saftkokeren står oppå gryten.

Jeg delte eplene i 4 deler, jeg skrelte de ikke, og fjernet ingenting, hverken stilk eller stein. Jeg la de så i saftkokeren og måtte la de koke i 2 timer for at all saften skulle komme ut.

Så, på saftkokeren, er det et hull nederst på siden, med en slange. En klesklype klemmer slangen sammen imens eplene koker. Når det er kokt ferdig, tar du av klesklypen og lar saften renne ned i en bolle (som gjerne viser litermål inni).

Pr liter råsaft brukte jeg 1 kg sukker. Jeg synes det ble litt for mye, så jeg vil anbefale 900 g pr kg. Vanligvis i oppskrifter står det 750-800 gram, men på disse sure eplene tror jeg det hadde blitt for lite.

Når du har målt opp hvor mye saft det er, skal du helle det i en gryte og la det koke i noen minutter. Så tar du kjelen av platen og tilsetter sukkeret litt og litt mens du rører det ut. Alt sukkeret må være oppløst før du tar gryten tilbake på platen og lar det koke i 20 minutter.

For å finne ut om det er stivt nok, så ta en teskje gelè på en skål. Hvis det er rennende, er det ikke stivt nok. Mitt ble ikke stivt nok. Så jeg brukte gelantin. 8 plater pr liter. Gelantin skal du legge i kaldt vann i ca 10 minutter. Så vrir du vannet av platene når de har blitt myke, og legger platene oppi gelèen. Rører rundt til alt er oppløst.

NB. Det hvite skummet på toppen må du fjerne før du rører rundt. Det gjorde ikke jeg, så jeg måtte sile det, siden hele gelèen ble full av hvite små skumklumper. Men det gikk bra da jeg silte det, da forsvant det.

Så heller man gleèen i rene glass og setter lokket på. Hvis du setter gelèen kjølig, kan den holde seg i et år. Jeg pleier å fryse den. Jeg ble veldig fornøyd i og med at det er første gang jeg prøvde å lage eplegelè. Den ble veldig god, og har perfekt konsistens, bare en anelse for søt som sagt.

Nå håper jeg at jeg har klart å forklare det på en forståelig måte. Fordelen med å være helt grønn i matlaging, er at da bruker man teskje når man forklarer, for man tror at andre mennesker også synes det er like  vanskelig. Hvis noe likevel skulle være uklart, så er det bare å spørre.

Kanskje du ble inspirert til å prøve?

10 rare ting om meg

Alle har vi vel våre særheter. Jeg har en hel haug. Jeg har laget en topp 10 liste over mine. Det kan hende at det er noe som er verre, men jeg har ikke tålmodighet til å ta meg tid til å komme på det.

  1. Vannhud. Jeg takler ikke vannhud. De ekle rynkene man får på tær og fingertupper når man dusjer, bader eller vasker noe. Jeg kan få gåsehud over hele kroppen bare jeg tenker på det, og jeg vasker ALDRI uten hansker. Hvis jeg en sjelden gang bader (vi har ikke badekar hjemme), så sitter jeg som regel med hendene over vannflaten. Jeg tåler ikke å ta på noe, og ingen med vannhud må røre min hud!!
  2. Sinnsyk hukommelse. Jeg husker de merkeligste ting. Fødselsdagen til en stor mengde gamle klassekamerater som jeg ikke har hatt kontakt med siden skoletiden. I det hele tatt alle bursdager. Hvis noen sier når de er født, så husker jeg det (hvis jeg er noe interessert i å vite det fra før). Telefonnummer jeg ikke har brukt siden jeg var liten husker jeg også. Før mobilens tid måtte man jo pugge, men det er svært lenge siden jeg har hatt bruk for de.
  3. Svette. Dryppende svette, ikke svettelukt. Svettedråper på tv fra idrettsmenn, jeg må snu meg vekk. Det er kvalmt. Jeg tåler ikke synet. (Jeg tåler forresten ikke synes av Jackass, Wild boys eller Dirty Sanchez heller!! Og ikke Hagefest-filmene til Arendal filmindustrier!!!)
  4. Grining. Jeg griner av alt. F eks Long Island Medium, som handler om en synsk dame som hjelper mennesker med å kontakte sine kjære døde. En episode varer i 20 minutter, og hun har gjerne 3 klienter pr episode, så det er slitsomt for meg å ha maraton med den serien. Jeg kan også grine av reklamer på tv. F eks den Posten-reklamen hvor Cheerio av The Monroes spiller i bakgrunnen, med den søte hunden som legger seg på togsporet for å dø fordi postmannen har sluttet å komme. Og Ekstrem oppussing, Alt for Norge og en mengde andre ting på tv. Hvis jeg ser noen grine eller bli rørt, så reagerer jeg på samme måte.
  5. Nattsvette. Jeg fryser stort sett hele dagen.  Raymond er varm. Vi kriger om makten over varmepumpa. Om natten er det en annen historie. Da er jeg så varm at jeg holder på å dø. Raymond sier at han kan kjenne at jeg utstråler varme på lang avstand, og får sjokk når han tar på meg. Hver morgen når jeg våkner må jeg kaste av meg dyna, for da blir jeg varmere og varmere for hvert sekund jeg er våken. Jeg kan stå opp og det er 18 garder i stua, og jeg synes det er fin temperatur. Så står Raymond opp og skrur på varmevifta han har ved føttene. Etter at jeg har vært våken en halvtimes tid, begynner jeg å fryse, og så fryser jeg helt til jeg har sovnet om kvelden. Og Raymond blir varm en stund etter at han har stått opp, og klager på varmen helt til han legger seg om kvelden.
  6. Sympati med dyr vs mennesker. Jeg har større sympati med dyr som lider enn for mennesker. Jeg har lyst til å redde alle hjemløse og mishandlede dyr i verden. Jeg har forlengst sluttet å klikke meg inn på linker av typen «Se hva som skjedde med den døende hunden» eller «Se hva som egentlig skjer på slakterier». Det skal mye til for at jeg skal bli påvirket når det gjelder mennesker.
  7. Livsdrøm: Å være synsk. Jeg har bestandig elsket alt som har med det overnaturlige å gjøre. Jeg er grønn av misunnelse på de som kan snakke med de døde. Hvilken lettelse det må være å få bekreftet at dine kjære mennesker eller dyr ikke er borte, men er rundt deg og elsker deg. Og jeg synes det virker så fint å ha muligheten til å hjelpe andre med å kontakte de man har mistet. Så dette er  noe jeg har hatt lyst til  å gjøre over halve livet, og jeg kommer aldri til å gi opp. Det går fremover i sneglefart. Har lest en mengde om temaet. Nå leser jeg «Jeg ser deg» av Michael Winger. Fantastisk bok. Anbefales så veldig mye hvis du er interessert i temaet!
  8. Juleglede. Jeg er vanvittig glad i julen, og jeg gleder meg til jul hele året. Jeg pleier som regel å begynne med julestemning i begynnelsen av september. En gang bakte jeg kakemenn i august. Jeg kan gjerne begynne med julegaver i januar. Jeg streber etter å finne noe perfekt til alle, og at alle skal få så mye som mulig for pengene. Jeg elsker julesanger, jeg blir rørt av dem. MEN, jeg er veldig imot at butikker drar frem juleting i oktober. Jeg synes det kun skulle ha vært fremme i desember. Så jeg boikotter absolutt alt før 1.desember.
  9. Twin Peaks-besettelse. Jeg er fullstendig besatt av Twin Peaks. Det har jeg vært siden 1991 når det gikk på tv. Jeg klippet ut alt jeg fant av bilder og artikler og lagde en egen utklippsbok som jeg tok med på skolen og satte den i vinduskarmen så jeg kunne se den hele dagen lang. Det var på ungdomskolen. Da jeg for halvannet år siden fikk vite at serien skulle komme tilbake, så ble jeg så glad at jeg ikke visste hvilket bein jeg skulle stå på. Men Laura Palmer sa jo til Agent Cooper «I?ll see you again in 25 years», så jeg burde vel ikke være overasket. Serien kommer neste år. Alle hjerter gleder seg!
  10. Forbigående besettelser. Jeg er bestandig besatt av noe. BESTANDIG! Og alt er kortvarig. Jeg legger store planer, starter, og planlegger i hjel, skremmer meg selv bort, eller brenner meg ut. Eller så bare glir det over fordi det er litt for vanskelig eller at jeg blir lei. Online pokerspilling, planlegge kjøp av hund (før jeg tar til vett og ombestemmer meg), å skulle lære alt om astrologi, tarot, dyrekommunikasjon, ut av kroppen opplevelser, snakke med de døde, healing, fotografering, blogging, maling, decoupage bla bla er noen av tingene jeg har vært innom, og de går på rundgang, om og om igjen. Jeg har glemt å nevne min største besettelse. Dataspill. Gud hjelpe meg så mange år jeg har brukt på det!



Her er boken til Michael Winger, Jeg ser deg. Til salgs HER.

Dett var dett! Er det noen av dere som «feiler» noe av det samme som meg? Er det noen som har noen andre særheter?

Lik og del gjerne, og følg meg gjerne på Facebook.

dsc_1687

#michaelwinger #besettelser #jegserdeg #interesser #særhet #egenart #twinpeaks #åndelighet #dyr

Bading i september

img_6347

I dag har jeg og Raymond vært og badet på Storetjenn. Det er 2. gang vi bader i år. Jeg har aldri badet så sent på året før, og jeg synes vi har en fantastisk september! Den siste uken har vært finere enn omtrent hele juli måned. Vi har faktisk vært ute og gått i 3 timer i dag, og kondisen har blitt merkbart bedre siden jeg installerte Pokemon go på mobilen. Vi har gått 9 mil siden 8. august, og det er bare det vi har gått med spillet på.

Den første gangen vi gikk tur i 2,5 time, boblet og rykket bena noe sinnsykt da vi kom hjem, og jeg måtte hive av meg alle klærne da jeg kom hjem for jeg kjente at et voldsomt svetteanfall var på vei. Og jeg drakk bøttevis med vann. Jeg var helt ferdig. I dag da vi kom hjem, begynte jeg å lage middag med en gang, lett sliten. Så mosjon fungerer tydeligvis. Takk til Pokemon! Hadde aldri gjort det hvis ikke det var for det spillet.

I går fikk Raymond 2 (!!) Pikachu. De klekket ut av 2 egg. Jeg har ikke fått noen enda. Det er ikke populært!!

img_6363

Jeg gjorde et unntak og tok noen bilder i dag, så badeturen er dokumentert og bevist. Jeg har redigert de noe stilistisk for å verne om privatlivet. Og fjerne valker, rynker osv. Raymond er jo billedskjønn, men jeg gidder ikke å vise ham frem når jeg er for feig selv.

Jeg er mye tøffere til å bade enn ham, haha! Jeg var litt mer redd for å svime av i dag pga kulden, men det gikk bra. Jeg kommer meg mye fortere uti. Men til gjengjeld så kaster han seg uti når han får mannet seg opp til det, noe som ikke kunne falle meg inn. Jeg dukker aldri helt under, og hvis jeg gjør det så holder jeg meg for nesen. Jeg har aldri helt skjønt hvordan man unngår den grusomme følelsen man får når man får vann i nesen, for jeg klarer å få det selv om jeg holder pusten eller puster utover.

Jeg har alltid vært veldig pysete med vann. Jeg er ikke glad i det. Jeg svømmer aldri på  dypet. Jeg liker ikke båter. Jeg fikk krampe en gang i bassenget på Stinta, på dypet, og jeg ble da reddet av Ahmed, en god venn av meg. Jeg holdt ikke på å drukne, for han var rask i oppfattelsen, og han svømte inn til kanten mens han holdt meg under haka, sånn man lærer man skal gjøre. Nå for tiden får jeg kramper bare jeg skal bruke tærne til å ta av meg skoene. Formen er super!

Jeg slapp svømmeopplæring på ungdomskolen også, jeg har heldigvis lett for å få eksem. Det var redningen min. Så da ble jeg sendt ut på joggetur i stedet. Jeg elsker eksem! Heller det enn å gi klassen enda mer å plage meg for.

Såpestykke er lik bæsj!

Jeg er en 60 år gammel mann som liker å vaske meg på hendene med bæsj. Det fikk  jeg nettopp vite av TV2. Kult! Da skiller jeg meg ut mer fra den øvrige befolkningen enn jeg trodde. (TV2 sier at de eneste som kjøper såpestykker er menn som er over 60 år gamle.)

Jeg er veldig glad i tradisjoner, ned til minste detalj. Jeg er veldig nostalgisk. Hvis jeg hadde bodd litt nærmere, og ikke hatet å reise ut av huset, så hadde jeg sikkert deltatt i fakkeltoget i fjor som ville ha Jul i Blåfjell tilbake som julekalender. Protesttog mot NRK. Jeg vil mest av alt ha Jul i Skomakergata tilbake. Og Teodors julekalender. Ikke Julefergå.

Det mest passende bildet jeg kunne finne til dette blogginnlegget. Fotograf: Carl Christian Fjellstad.

Men akkurat nå gjelder det såpestykker. Jeg har vokst opp med de, og er glad i de. Et gram våt såpe inneholder like mye bakterier som et gram avføring, og de overlever  fint på såpa takket være fuktigheten. De ser veldig fine ut når de er nye, og teksten fortsatt er synlig. Siden jeg kjøper de hovedsakelig av nostalgiske grunner, og ikke fordi jeg liker de (jeg bruker nesten bare pumpesåpe), så er de ikke brukendes så veldig lenge siden de aldri blir tilført fuktighet.

De tørker inn, får skitne striper og sprekker, og blir mishandlet, og hvis du en sjelden gang prøver å vaske hendene med de, så føles det som du like gjerne kunne ha gnidd på en glatt stein. Det er ikke så mye såpeskum du får ut av den.

Før i tiden hadde de såpestykker på offentlige toalett. Da hadde jeg foretrukket å la være å vaske hendene! På mitt bad har jeg både såpestykke og pumpesåpe. Hvis du kommer på besøk til meg, så kan du bruke akkurat hva du vil, for jeg kjenner ingen krekslige mennesker(som jeg slipper inn her).

Følg meg gjerne på Facebook.

#såpe #såpestykke #bakterier #helse

Surr på en søndagsmorgen

Hørte du Så går vi rundt om en enerbærbusk når du leste overskriften? Goal achieved!

Når jeg blogger, har jeg også mulighet for å se statistikk over hvor mange som leser hvert enkelt innlegg jeg skriver. Jeg har blogget fra og til siden 2008, så det begynner å bli en stund (og noen blogger). Så jeg har her listet opp de tingene dere er mest interessert i å lese om.

  1. Bilder av meg. Jo mindre klær, jo flere lesere.
  2. Privatlivet mitt, at jeg rett og slett forteller om livet mitt.
  3. Hvis det har skjedd noe dramatisk, som f eks politijakt i Austre Moland.
  4. På delt sisteplass har vi alt annet, som ikke har med meg å gjøre.

Det sier seg selv at det blir verre å blogge og få lesere jo eldre jeg blir. Det er en stund siden jeg begynte å mislike å legge ut bilder av meg selv. Jeg har begynt å se eldre ut det siste året. Huden i ansikt og hals har ikke lenger en ungdoms stramhet, og både kalkunhals og bulldogkinn gjør sin fremtreden i rasende fart. Så det blir stort sett bilder fra mine yngre dager (dvs 3-4 år siden) jeg kommer til å legge ut. Innlegg uten bilder er jo  kjedelige.

Bilde fra 2008. Fotograf: Øystein Eriksen.

Det er heller ikke lett å skrive om privatlivet sitt hele tiden.

  • Det er vanskelig å komme på noe å skrive om uten at det blir det samme hele tiden. Jeg gjør jo ingenting!
  • Noen ganger skjer det ting så grusomme at jeg ikke vil dele det. Og da kan jeg hvertfall ikke skrive, siden jeg ikke tenker på noe annet.
  • Det er ikke alt jeg kan dele, siden det involverer andre. Selv om jeg vil.

 

Jeg tror jeg bare driter i planen om månedlige temaer. Da jeg begynte, skrev jeg at jeg regnet med at det kanskje ville vare ut uken, og det stemte jo det. Jeg liker heller ikke tanken på å være tvunget til å skrive om noe, når jeg kanskje heller vil skrive om noe annet. Vil ikke være bundet til noe.

Jeg skifter interesser/får nye oppheng så ofte at det nesten er vanskelig å henge med i svingene uansett. Det eneste som er sikkert at det kommer til å øke på med julestemning fremover. Og at jeg fortsatt kommer til å være dritforbanna fordi spaceknappen bare virker av og til på pcen. Jeg liker ikke korrekturlesning. Og jeg ønsker død over alle fluer! Det ser ut som jeg har Tourettes syndrom hvis jeg sitter  i shorts og singlet, rykker non stop for å få de vekk fra kroppen min. Stakkars kuer!!

dsc08005

Følg meg gjerne på Facebook.

#blogging #blogg 

Paranormale tv show

ainatattoo2

Jeg elsker spøkelses-serier, og jeg har laget en liste over de seriene jeg mener er de beste. Ja jeg har ikke sett nr 10, men har såvidt sett noen klipp, så jeg vet at jeg elsker den.

Jeg synes slike serier er bedre enn filmer, fordi når det er fra virkeligheten, så blir det ekstra spennende! Og hvis noe er oppspinn, så får jeg ikke vite det uansett.

Her er listen min:

  1. A Haunting
  2. Paranormal witness
  3. Psychic kids
  4. Dead files
  5. Life among the dead – Lisa Williams
  6. The haunted
  7. Åndenes makt
  8. Long Island medium – Theresa Caputo
  9. Fornemmelse for mord
  10. Hollywood medium –  Tyler Henry

And the winner is: A Haunting!

Her er årsaken til at jeg forelsket meg i den serien. De har laget sin egen versjon av A haunting in Connecticut, hvor Ed og Lorraine Warren er med og forteller om hva som egentlig skjedde. De er verdensberømte spøkelsesjegere, for de som ikke vet.

 

Og her er den skumleste episoden av Paranormal witness, min 2.plass. Den heter Man in the attic, og bildene er  brent inn i netthinnen min. For alltid.

Er det noen som har noen bra serier å anbefale som ikke allerede er listet opp her? Hva synes dere om listen/rekkefølgen?

Følg meg gjerne på Facebook.

Min egenproduserte religion

me-angel

Jeg har som sagt bestemt meg for å (prøve å opprettholde) ha et månedens tema, for å ha en viss flyt her inne, hvis det er overhodet mulig når det gjelder meg da. Som sagt så er september-temaet Mellom himmel og jord.

Jeg har fått barnetroen inn med teskje helt fra barndommen av, og den sitter der enda + at den har utvidet seg til å gjelde langt mer enn det kirken godtar. De tingene jeg er mest skeptisk til er UFOer og kornsirkler. Jeg tror på Gud og livet etter døden, spøkelser, astrologi, demoner, mediumer, Tom Strømnæss, tarot, dyrekommunikasjon, reinkarnasjon, alt av overnaturlige fenomener. Jeg har opplevde en del selv, og da blir det selvsagt lettere å tro. Jeg skal fortelle hva jeg har opplevd i senere blogginnlegg.

Det som har med spøkelser og livet etter døden å gjøre har bestandig vært nærmest det viktigste i livet mitt. Det er en enorm trøst å tro på et liv etter døden når man opplever så sinnsykt mange dødsfall rundt seg som det jeg gjør. Jeg ser for meg at når jeg kommer til den berømte perleporten, så kommer det til å svømme over av marsvin og katter som jeg ikke har sett på altfor lenge.

Den første jeg skal løfte opp er Nusse, en katt jeg hadde som døde i juni 2002.

Nusse 013

Når jeg har sagt Nusse, får jeg trang til å fortsette å ramse opp Bjarne, William, Batman, Frøya +++ men da ender det med at jeg sier navnene på alle dyr jeg har hatt. Jeg tror man møter de man ønsker å møte, enten det er dyr eller mennesker.

Jeg tror også på mennesker som sier at de har hatt nær døden opplevelser (ndo). Hvorfor skulle de stå frem og lyve, med tanke på hvor liten prosentandel som tror på dem, mens resten spotter dem? (Det gjelder også de som snakker om spøkelser, og alle andre ting som ingen tror på.) Jeg har lest masse om fenomenet, og det minsker dødsfrykten. Det er ikke over. Jeg har lest om dødssyke mennesker som har dødd, hatt ndo, kommet tibake og blitt mirakuløst friske.

Jeg så en film som heter Miracles from heaven. Den var utrolig sterk og rørende, og jeg anbefaler alle som tror på Gud å se den. Jeg tror ikke de som ikke tror har noe utbytte av den. Den er fra virkeligheten, og handler om ei jente som blir syk. Mer vil jeg ikke si. Jo forresten, hvis du er interessert i å se den, så hold deg langt unna traileren, for den avslører hele handlingen i filmen, inkludert hvordan den ender. Den går på kino nå.

Bildet er lånt fra damaris.no

Jeg vil forresten sterkt fraråde å se den på kino, for man blir gjerne sittende og sippe halve filmen.

Da jeg googlet denne  filmen, fant jeg en annen som jeg også fikk lyst til å se. Den heter Heaven is for real. Jeg tror ikke det finnes noen religion jeg hører hjemme i, jeg har en miks av alt mulig. Jeg er heller ikke med i noe trossamfunn. Jeg er medlem i statskirken, og er der i begravelser og enkelte julaften.

Jeg banner og steiker, og vil med dette overhodet ikke prøve å omvende noen, så jeg  er derfor heller ikke ute etter noen diskusjon. Folk får tro hva de vil mener nå jeg.

Det er ingen som sitter med sannheten uansett, alt er bare tro.

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
Trofefrue

Trofefrue

40, Tvedestrand

Følg meg gjerne på Facebook: www.facebook.com/ainauberg

Follow

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits